Interaktivitet betyr at brukeren kan gi input i multimediaproduksjonen og på den måten styre informasjonen som kommer ut. Det finnes et eget språk som vi bruker når vi lager interaktivitet i Flash.
Eksempler på ting vi kan lage er knapper som stopper en animasjon, knapper som starter en lyd eller knapper som zoomer.
I Flash bruker vi språket Actionscript 2.0.
torsdag 1. oktober 2009
tirsdag 29. september 2009
Oppgave 4, side 137. 29.september
Bildeserie med knapper by ~jogorm on deviantART
Jeg ser at den automatisk hopper til andre nøkkelbilde når jeg starter filmen, det er antageligvis for at "bakoverknappen" skal virke med en gang.
Video, kap 6
Vanlige steder å bruke video:
- Brukerveiledning/informasjon, for eksempel hvordan man skifter lyspære i en bil
- Undervisning, for eksempel et opptak hvor folk snakker forskjellige dialekter, som norskopplæring
- Underholdning, for eksempel videoklipp av morsomme av morsomme situasjoner
- Nyheter, for eksempel en nettavis som viser opptak av viktige hendelser.
Video består av en serie med bilder som vises fort etter hverandre. Den tekniske kvaliteten avhenger av hvor mange piksler bildene har, fargedybden og bildehastigheten (antall bilder pr. sekund)
Man kan regne ut bitraten på video:
Piksler x fargedybde x bilder pr sek
eks: 720 x 576 x 24 x 25 = 248,8 Mbit/s
Komprimering
MPEG-1: den første standarden, og blir ikke brukt i dag
MPEG-2: den mest populære (DVD, TV osv.)
MPEG-4: Quicktime, DivX (internett), BluRay
WMV: utviklet av Microsoft (Win Media Player)
Sorensen: eldre Quicktime-formater, Flash Video
DV: kamera med kassett
Programvaren eller utstyret som komprimerer og dekomprimerer videoen, kalles for codec eller videofilter. For å kunne se en video som er komprimert på en bestemt måte, må man altså ha en codec som kan tolke disse videodataene.
Videostandarder
I Europa, Asia og Australia bruker man PAL, med bildehastighet på 25 fps og 720x576 piksler.
Amerika og Japan bruker NTSC, med 29,97 fps og 720x480 piksler.
I senere tid har det også kommet HDTV, med 1280x720 eller 1920x1080 piksler.
Bredde/høyde
Vanlig bredde-/høydeforhold på et videobilde er 4:3 eller 16:9.
PAL bruker 720x576 piksler for begge, altså et forhold på 5:4. hver piksel blir da litt bredere enn den er høy.
HDTV-standarden er tilpasset 16:9.
Filformater
- DV/DIF: kameraer som tar opp på DV-tape
- AVI: utviklet av Windows
- MOV: Quicktime (iTunes/iPod), internett
- WMV: Microsoft, internett
- FLV: Flash
- DivX
- MPEG
mandag 28. september 2009
28.9
I denne timen fullførte jeg det jeg startet med forrige uke, en flash-animasjon hvor man kan styre lyd. Jeg la ikke veldig vekt på det estetiske, som man kanskje kan se. Oppgaven i seg selv var ikke så vanskelig, det var bare viktig å være nøyaktig når man skrev i forskjellige Action-koder.
Lydavspilling by ~jogorm on deviantART
Lyden virker ikke her fordi sangene ikke er lagret i filen, men kun på min computer. Derfor virka swf-fila da jeg prøvde den lokalt, men da jeg la den opp på nettet, blir det stille.
Lydavspilling by ~jogorm on deviantART
Lyden virker ikke her fordi sangene ikke er lagret i filen, men kun på min computer. Derfor virka swf-fila da jeg prøvde den lokalt, men da jeg la den opp på nettet, blir det stille.
tirsdag 22. september 2009
mandag 21. september 2009
Kap 5 - LYD
Mye av kapittel 5 har jeg blogget i den forrige posten, oppgavene fra side 104.
Her kommer en liten oversikt over forskjellige lydfilformater.
MP3
Mp3-formatet gir god lyd i forhold til størrelsen på fila, man kan faktisk oppnå så godt som cd-kvalitet. En låt på 3 minutter kan lagres på rundt 3 MB med god kvalitet. Mp3 er et veldig populært format, antageligvis det vanligste å bruke. Egne mp3-spillere er også veldig vanlig.
AAC/MP4
Dette skal ifølge de som har laget det gi bedre lyd enn MP3, uten å bli større lydfiler. MP4 har mulighet for å legge til kopibeskyttelse(DRM), og er mest kjent for bruk i Apples iPod. Apple hadde det før sånn at hvis man kjøpte en sang på iTunes, så virka den kun på iPod og ikke på en annen mp3-spiller. De ble saksøkt, og måtte til slutt fjerne kopisperren. Mer kan leses her: http://nrkbeta.no/2009/01/06/hvil-i-fred-drm/
Vorbis
Kalles også OggVorbis, og er ment å forbedre MP3-formatet. Dette formatet har åpen kildekode, hvilket feks betyr at hvem som helst med litt ferdigheter kan lage et program som lagrer Vorbis-filer uten å måtte betale lisens. Det har også ingen patentbeskyttelse, så det kan benyttes gratis i kommersielle sammenhenger.
WMA
Dette er Microsofts alternativ til MP3, og det er også ganske populært. Har støtte for DRM.
WAV og AIFF
Dette er formater som ikke bruker ødeleggende komprimering, slik feks Mp3 gjør. De brukes av henholdsvis Microsoft/IBM og Apple.
Midi
Dette er navnet på en måte å overføre informasjon på mellom digitale musikkinstrumenter og lagrer ikke lyden i seg selv. MIDI-filene er veldig små, og kvaliteten blir ikke særlig bra hvis du har et dårlig lydkort. MIDI kan ha en tendens til å gi veldig "data-aktige" lyder.
Her kommer en liten oversikt over forskjellige lydfilformater.
MP3
Mp3-formatet gir god lyd i forhold til størrelsen på fila, man kan faktisk oppnå så godt som cd-kvalitet. En låt på 3 minutter kan lagres på rundt 3 MB med god kvalitet. Mp3 er et veldig populært format, antageligvis det vanligste å bruke. Egne mp3-spillere er også veldig vanlig.
AAC/MP4
Dette skal ifølge de som har laget det gi bedre lyd enn MP3, uten å bli større lydfiler. MP4 har mulighet for å legge til kopibeskyttelse(DRM), og er mest kjent for bruk i Apples iPod. Apple hadde det før sånn at hvis man kjøpte en sang på iTunes, så virka den kun på iPod og ikke på en annen mp3-spiller. De ble saksøkt, og måtte til slutt fjerne kopisperren. Mer kan leses her: http://nrkbeta.no/2009/01/06/hvil-i-fred-drm/
Vorbis
Kalles også OggVorbis, og er ment å forbedre MP3-formatet. Dette formatet har åpen kildekode, hvilket feks betyr at hvem som helst med litt ferdigheter kan lage et program som lagrer Vorbis-filer uten å måtte betale lisens. Det har også ingen patentbeskyttelse, så det kan benyttes gratis i kommersielle sammenhenger.
WMA
Dette er Microsofts alternativ til MP3, og det er også ganske populært. Har støtte for DRM.
WAV og AIFF
Dette er formater som ikke bruker ødeleggende komprimering, slik feks Mp3 gjør. De brukes av henholdsvis Microsoft/IBM og Apple.
Midi
Dette er navnet på en måte å overføre informasjon på mellom digitale musikkinstrumenter og lagrer ikke lyden i seg selv. MIDI-filene er veldig små, og kvaliteten blir ikke særlig bra hvis du har et dårlig lydkort. MIDI kan ha en tendens til å gi veldig "data-aktige" lyder.
fredag 18. september 2009
18.9.09
Oppgaver side 104
- Jeg blir ofte irritert over lyder på internett. Noen nettsteder har innlagt lyd som det ikke går an å skru av, og det er veldig slitsomt. Noen ganger kommer det høye pling eller plong hvis man trykker på en knapp, det blir også fælt i lengden.
- Lydbølger kan konverteres til digitale data ved en prosess som heter sampling. Lydbølgene må konverteres til tall, og det skjer ved at man måler bølgehøyden regelmessig og lagrer verdiene som en serie med tall. Kvaliteten på den digitale dataen er avhengig av hvor ofte vi måler lydbølgene, og hvor nøyaktige verdier vi måler.
- Nei, jeg sier ikke ja til denne jobben, fordi en billig pc-mikrofon ikke er i nærheten av å gi god nok kvalitet som er krevd av deg hvis du skal være ”proff.”
- Hvis jeg skulle lage et nettsted hvor det var mulig å laste ned lydfiler, ville jeg helt klart valgt mp3-formatet på filene, da det gir relativt små filer som alle avspillingsprogrammer kan bruke.
Ballsprett med lyd by ~jogorm on deviantART
6.
Bildeserie med lyd by ~jogorm on deviantART
tirsdag 15. september 2009
Kapittel 3
SKRIFT
Vi skiller mellom to hovedtyper skrift(font), serif og sans serif.
Serif har små bein å stå på, noe som gjør den lettere å lese. Serif bruker vi oftest i brødtekst i en tekst. Sans serif er dermed litt vanskeligere å lese, så det bruker vi ofte i overskrifter, så man dveler litt lenger ved det.
Serif
Sans Serif
Fet
Kursiv
Linjelengden bør ikke være for stor eller liten, da kan lesinga være ineffektiv.
Det beste er ca 50-75 symboler per linje
Linjeavstand er hvor stor mellom det er mellom hver linje. Hvis linjeavstanden er +2 blir det ganske enkelt å lese, og det er det læreboka har brukt også..
Svart er helt klart den beste fargen å skrive med, i alle fall på hvit bakgrunn.
Filmformater
TXT- brukes i notepad
RTF- kan formateres
HTML - brukes på internett
DOC - Windows
ODF - Open Office
Vi skiller mellom to hovedtyper skrift(font), serif og sans serif.
Serif har små bein å stå på, noe som gjør den lettere å lese. Serif bruker vi oftest i brødtekst i en tekst. Sans serif er dermed litt vanskeligere å lese, så det bruker vi ofte i overskrifter, så man dveler litt lenger ved det.
Serif
Sans Serif
Fet
Kursiv
Linjelengden bør ikke være for stor eller liten, da kan lesinga være ineffektiv.
Det beste er ca 50-75 symboler per linje
Linjeavstand er hvor stor mellom det er mellom hver linje. Hvis linjeavstanden er +2 blir det ganske enkelt å lese, og det er det læreboka har brukt også..
Svart er helt klart den beste fargen å skrive med, i alle fall på hvit bakgrunn.
Filmformater
TXT- brukes i notepad
RTF- kan formateres
HTML - brukes på internett
DOC - Windows
ODF - Open Office
Oppgave side 103
Lyden streames ikke på deviantart av en eller annen grunn, kanskje pga treigt nettverk. Men det funka i alle fall i Flash...
Bildeserie2 by ~jogorm on deviantART
Bildeserie2 by ~jogorm on deviantART
mandag 14. september 2009
Oppgaver side 94, 14. september
Her er oppgavene jeg rakk å gjøre 14. september
Jeg ser på dette som en god gjennomgang av kapittel 4, og vil derfor ikke blogge ytterligere om det.
Oppgaver side 94
1.
Animasjon kan brukes på mange forskjellige måter i en multimediaproduksjon, for eksempel:
-I reklame, hvor den ofte er stor og blinkende for å vekke oppsikt
-I underholdning, for eksempel i et dataspill eller en tegnefilm.
-Brukergrensesnitt, for eksempel knapper. Det er viktig at animasjonen ikke går ut over det praktiske
2.
Forskjellen på tegnefilm og motion-stop-animasjon:
I en tegnefilm tegnes hvert bilde av animatøren, slik vi gjør når vi lager flash, der de viktigste bildene kalles keyframes. Keyframsene blir tegnet av hovedanimatøren, mens han har assistenter til å tegne alle bildene imellom, som kalles inbetweening.
I stop-motion tar man bilder av virkelige objekter, for eksempel en figur laget av modelleire. Man tar et bilde, flytter litt på figuren, og tar et nytt. Dette er veldig tidkrevende, og det kan bli vanskelig å få kontroll over animasjonen på samme måte som vi gjør når vi har keyframes.
3.
Det finnes to store fordeler med dataanimasjon kontra vanlig animasjon:
-Animasjonen blir enklere å tegne, forme og farge slik selv vil.
-Datamaskinen kan automatisk lage animasjon mellom nøkkelbildene(inbetweening)
Det siste punktet er også dataanimasjons akilleshæl, da en data er en ”dum” inbetweener i forhold til et menneske.
4.
Forventning handler om at vi har forventninger til hvordan noe ser ut, så da bør det være så realistisk som mulig. Hvis en person skal sparke en ball, bør for eksempel personens bein bevege seg bakover før ballen sparkes. Anticipation er altså bevegelser som skjer før hovedbevegelsen.
Follow through er bevegelsen som skjer etter hovedbevegelsen.
Det kalles overlapping når flere bevegelser starter og stopper til forskjellige tider, noe som er mye mer realistisk.
5.
Vi kan lage bevegelser som akselerer eller deakselerer i Flash ved å bruke easing
Jeg ser på dette som en god gjennomgang av kapittel 4, og vil derfor ikke blogge ytterligere om det.
Oppgaver side 94
1.
Animasjon kan brukes på mange forskjellige måter i en multimediaproduksjon, for eksempel:
-I reklame, hvor den ofte er stor og blinkende for å vekke oppsikt
-I underholdning, for eksempel i et dataspill eller en tegnefilm.
-Brukergrensesnitt, for eksempel knapper. Det er viktig at animasjonen ikke går ut over det praktiske
2.
Forskjellen på tegnefilm og motion-stop-animasjon:
I en tegnefilm tegnes hvert bilde av animatøren, slik vi gjør når vi lager flash, der de viktigste bildene kalles keyframes. Keyframsene blir tegnet av hovedanimatøren, mens han har assistenter til å tegne alle bildene imellom, som kalles inbetweening.
I stop-motion tar man bilder av virkelige objekter, for eksempel en figur laget av modelleire. Man tar et bilde, flytter litt på figuren, og tar et nytt. Dette er veldig tidkrevende, og det kan bli vanskelig å få kontroll over animasjonen på samme måte som vi gjør når vi har keyframes.
3.
Det finnes to store fordeler med dataanimasjon kontra vanlig animasjon:
-Animasjonen blir enklere å tegne, forme og farge slik selv vil.
-Datamaskinen kan automatisk lage animasjon mellom nøkkelbildene(inbetweening)
Det siste punktet er også dataanimasjons akilleshæl, da en data er en ”dum” inbetweener i forhold til et menneske.
4.
Forventning handler om at vi har forventninger til hvordan noe ser ut, så da bør det være så realistisk som mulig. Hvis en person skal sparke en ball, bør for eksempel personens bein bevege seg bakover før ballen sparkes. Anticipation er altså bevegelser som skjer før hovedbevegelsen.
Follow through er bevegelsen som skjer etter hovedbevegelsen.
Det kalles overlapping når flere bevegelser starter og stopper til forskjellige tider, noe som er mye mer realistisk.
5.
Vi kan lage bevegelser som akselerer eller deakselerer i Flash ved å bruke easing
Mygg og mark
lørdag 5. september 2009
1.9
I dag har jeg gjort noen oppgaver fra boka, side 72:
1: Aviser og bøker bruker oftest serif i brødteksten, fordi det er enklere å lese!
2: Teksten som er valgt er ikke veldig lett å lese, så jeg ville anbefalt mannen å bruke en mye enklere font i brødteksten. Den valgte font kunne kanskje fungert som overskrift på framsiden av boka.
3: Vanlig tekst bør venstrejusteres eller blokkjusteres, men man må unngå å få "elver" i skriften som tar fokuset vekk fra teksten
mandag 31. august 2009
tirsdag 25. august 2009
Bildeserie i Flash 25.8.09
Jeg har laget en liten enkel bildeserie i Flash. Det var vanskelig å få lagt inn musikk, og jeg prøvde å få hjelp av Google. Der leste jeg blant annet at bitraten på sangen var for stor osv, og da måtte jeg komprimere sangen for at den skulle virke i Flash. Da jeg ikke har mulighet til å komprimere, ble det vanskelig.
Pekefingre by ~jogorm on deviantART
Pekefingre by ~jogorm on deviantART
fredag 21. august 2009
Oppsumering 18.8
Denne timen handlet om grafikk, og her er en oppsumering av det som foregikk på tavla.
Punktgrafikk
Vektorgrafikk
I motsetning til punktgrafikk består ikke vektorgrafikk av piksler, men av kurver og linjer. Den store fordelen er at vi da kan strekke ut eller blåse opp bilder uten at det blir kornete. Filstørrelsen er også mindre enn punktgrafikk-bilder. Vektorgrafikk brukes i Flash, men hvis det legger et vanlig bilde inn, blir det punktgrafikk. Vektorgrafikk brukes også når man feks skal konstruere hus, fordi det stilles store krav til nøyaktigheten.
Ulempen med vektorgrafikk er at det ikke er så lett å lage bilder med mange detaljer. I tillegg må man ha en ganske god data for å kunne behandle bildene, siden de består av matematiske dataer. Denne behandlingen kalles å "rendre"
Datafirmaet Adobe er stort sett enerådende når det gjelder vektorgrafikk.
Filformat
Punktgrafikk:
GIF
Brukes vanligvis i små animasjoner
+ Små filstørrelser
+ opacity(gjennomsiktighet er en av fargene)
-max 256 farger
JPEG
Komprimeringsformat( med kvalitetstap)
Veldig vanlig format, spesielt ved lagring av digitale fotografier på data.
-Egner seg ikke på bilder med skarpe kanter eller linjer.
PNG
+16 millioner farger
+opacity
- ikke animasjon
TIFF
Gir veldig tunge bilder på mange MB, mister ikke data når det behandles i et program som Photoshop
RAW
Et format som er eksklusivt for Canon-kameraer
Gir veldig store filer, som ikke er komprimert, akkurat som TIFF.
Vektorgrafikk:
SWF
Brukes i Flash
PDF
Åpnes i Adobe Reader
Kan minne om en blanding av Word og Powerpoint
AI
Åpnes i Adobe Illustrator
Punktgrafikk
Kalles også "rastergrafikk" eller "bitmap", som består av et rutenett med piksler
Denne type grafikk brukes i bildebehandlingsprogrammer og bilder fra digitale kameraer eller scannere.
Punktgrafikk gir mange detaljer, men en ulempe er at bildene ofte tar stor plass, og dermed må komprimeres. En annen ulempe er at pikslene blir synlige hvis zoomer veldig mye, og bildet blir kornete.
Antall farger og oppløsning på bildet er det som avgjør om det er av god eller dårig kvalitet.
Hvis bildet skal vises på dataskjerm, vil den optimale oppløsningen være 72 ppi ( 72 piksler per inch/tomme). Et fotografi har ideelt 300 ppi.
Hver piksel kan vise mange forskjellige farger, jo flere det er, jo bedre kvalitet på bildet. Vanlig fargedybde på et bilde er 24 bit, som betyr at hver piksel kan vise 16 millioner forskjellige farger.
Denne type grafikk brukes i bildebehandlingsprogrammer og bilder fra digitale kameraer eller scannere.
Punktgrafikk gir mange detaljer, men en ulempe er at bildene ofte tar stor plass, og dermed må komprimeres. En annen ulempe er at pikslene blir synlige hvis zoomer veldig mye, og bildet blir kornete.
Antall farger og oppløsning på bildet er det som avgjør om det er av god eller dårig kvalitet.
Hvis bildet skal vises på dataskjerm, vil den optimale oppløsningen være 72 ppi ( 72 piksler per inch/tomme). Et fotografi har ideelt 300 ppi.
Hver piksel kan vise mange forskjellige farger, jo flere det er, jo bedre kvalitet på bildet. Vanlig fargedybde på et bilde er 24 bit, som betyr at hver piksel kan vise 16 millioner forskjellige farger.
Vektorgrafikk
I motsetning til punktgrafikk består ikke vektorgrafikk av piksler, men av kurver og linjer. Den store fordelen er at vi da kan strekke ut eller blåse opp bilder uten at det blir kornete. Filstørrelsen er også mindre enn punktgrafikk-bilder. Vektorgrafikk brukes i Flash, men hvis det legger et vanlig bilde inn, blir det punktgrafikk. Vektorgrafikk brukes også når man feks skal konstruere hus, fordi det stilles store krav til nøyaktigheten.
Ulempen med vektorgrafikk er at det ikke er så lett å lage bilder med mange detaljer. I tillegg må man ha en ganske god data for å kunne behandle bildene, siden de består av matematiske dataer. Denne behandlingen kalles å "rendre"
Datafirmaet Adobe er stort sett enerådende når det gjelder vektorgrafikk.
Filformat
Punktgrafikk:
GIF
Brukes vanligvis i små animasjoner
+ Små filstørrelser
+ opacity(gjennomsiktighet er en av fargene)
-max 256 farger
JPEG
Komprimeringsformat( med kvalitetstap)
Veldig vanlig format, spesielt ved lagring av digitale fotografier på data.
-Egner seg ikke på bilder med skarpe kanter eller linjer.
PNG
+16 millioner farger
+opacity
- ikke animasjon
TIFF
Gir veldig tunge bilder på mange MB, mister ikke data når det behandles i et program som Photoshop
RAW
Et format som er eksklusivt for Canon-kameraer
Gir veldig store filer, som ikke er komprimert, akkurat som TIFF.
Vektorgrafikk:
SWF
Brukes i Flash
Åpnes i Adobe Reader
Kan minne om en blanding av Word og Powerpoint
AI
Åpnes i Adobe Illustrator
mandag 17. august 2009
Første post
Hei!
Jeg hadde IT 1 i fjor, og syns det er gøy.
Abonner på:
Innlegg (Atom)